Aston Martin DB11 2017 anmeldelse
Prøvekjøring

Aston Martin DB11 2017 anmeldelse

John Carey tester og analyserer Aston Martin DB11 med ytelse, drivstofforbruk og vurdering ved den internasjonale lanseringen i Italia.

Twin-turbo V12 driver Aston grand tourer til utrolige hastigheter, men ifølge John Carey kan den også reise komfortabelt og vekke oppmerksomhet.

Det finnes ingen verre spionbil enn Aston Martin. Ingenting du gjør i en av dem går ubemerket hen. Da vi kjørte det nye britiske merket DB11 gjennom det toskanske landskapet, ble vi alltid stirret på, ofte fotografert og noen ganger filmet.

Ethvert stopp innebar å svare på spørsmål fra publikum eller akseptere deres ros for skjønnheten til Aston. En egnet maskin for hemmelige operasjoner er DB11 ikke, men for en jakt i en spionthriller kan den være et nyttig verktøy.

Under den lange, hai-lignende snuten til DB11 ligger en overflod av kraft. Denne store 2+2 GT-bilen drives av den nye Aston Martin V12-motoren. Den 5.2-liters twin-turbo-motoren er en kraftigere og mer effektiv erstatning for selskapets 5.9-liters ikke-turbo V12.

Den nye V12 er et beist. Dens maksimale effekt er 447 kW (eller 600 gammeldagse hestekrefter) og 700 Nm. Med et kongelig brøl vil den snurre opp til 7000 rpm, men takket være det turboforsterkede dreiemomentet vil sterk akselerasjon være over 2000 rpm.

Aston Martin hevder at DB11 treffer 100 mph på 3.9 sekunder. Fra førersetet virker dette utsagnet realistisk.

Du presses så hardt inn i det broderte og perforerte skinnet i det vakre setet at det virker som om brogue-mønstrene er permanent preget på ryggen din.

Når det kreves mindre enn maksimal skyvekraft, har motoren et smart drivstoffbesparende triks som slår av den ene sylinderbanken og midlertidig blir til en 2.6-liters turbo-sekser.

Den er større og stivere enn DB9-kroppen, og den er også romsligere.

For å holde forurensningskontrollmekanismen varm og effektiv, kan V12 bytte fra en bank til en annen. Prøv ditt beste, men du vil ikke føle endringen.

Motoren er plassert foran, mens en åtte-trinns DB11 automatgir er montert bak, mellom drivhjulene. Motoren og girkassen er godt forbundet med et stort rør, inni hvilket en karbonfiberpropellaksel roterer.

Oppsettet gir bilen en vektfordeling på omtrent 50-50, og det er grunnen til at Ferrari også favoriserer sine frontmotormodeller som F12.

Karosseriet i aluminium til DB11, i likhet med V12, er nytt. Den er naglet og limt med lim av romfartskvalitet. Aston Martin sier at den er større og stivere enn DB9-kroppen, og også romsligere.

Det er luksuriøs plass foran, men et par separate seter bak er kun egnet for svært lave personer for tilsvarende korte turer. For en så lang og bred bil er det ikke mye plass til bagasjen. Et bagasjerom på 270 liter har en liten åpning.

Disse tingene skjer når fantastisk stil er en prioritet fremfor praktisk.

Uten tvil har DB11 en slående form. Men aerodynamikk, så vel som et ønske om designdrama, spilte en rolle i å forme det muskuløse ytre.

Luftinntak skjult i takstolpene tilfører luft til en luftkanal koblet til en spalte som går på tvers av bagasjelokkets bredde. Denne oppadgående luftveggen skaper en usynlig spoiler. Aston Martin kaller det AeroBlade.

Interiøret streber etter tradisjon mer enn innovasjon. Men blant vidder av feilfritt skinn og skinnende tre, er det knapper og knotter, brytere og skjermer som enhver moderne C-Klasse-sjåfør vil være kjent med.

DB11 er den første Aston Martin-modellen som bruker Mercedes elektriske systemer. Dette er resultatet av en avtale som ble signert med Daimler, eieren av Mercedes, i 2013, og det er ingenting galt med det. Deler ser ut, føles og fungerer riktig.

De trenger. Når DB11 ankommer Australia vil den koste 395,000 428,022 dollar. De første forsendelsene, planlagt til desember, vil være $US XNUMX XNUMX Launch Edition. Alle eksemplarer er allerede solgt.

Den myke dempingen er ideell for landeveiskjøring i høye hastigheter.

Som tilfellet er med enhver annen high-end høyteknologisk bil, gir DB11 sjåføren et utvalg av innstillinger. Knapper på venstre og høyre eiker på rattet bytter mellom GT-, Sport- og Sport Plus-modus for chassis og girkasse.

I tråd med DB11s rolle i Gran Turismo, gir GT-innstillingene komfort. Myk demping er ideell for høyhastighets motorveikjøring, men tillater for mye kroppssving på svingete, humpete veier.

Å velge "Sport"-modus gir riktig grad av fjæringsstivhet, ekstra stivhet i gasspedalen og mer styrevekt. Sport Plus tar begge nivåene opp enda et hakk. Den ekstra stivheten betyr sportsligere kjøreegenskaper, men en humpete tur.

Den elektriske servostyringen er rask og presis, bremsene er kraftige og stabile, og Bridgestone-dekk på massive 20-tommers hjul gir pålitelig trekkraft når varmen blir varm.

Det er nok kraft til å få bakenden til å vri seg sidelengs under hard akselerasjon ut av svingene. Vend inn i et hjørne for raskt og nesen vil være bred fra hverandre.

I utgangspunktet imponerer DB11 med sitt velbalanserte grep, imponerende ytelse og jevne kjøring.

Den er ikke perfekt - det er for mye vindstøy i høy hastighet, for eksempel - men DB11 er en virkelig storslått GT. Spesielt for de som liker å bli sett på.

Ti ganger

DB9-erstatningen vil, som du kanskje forventer, bli kalt DB10.

Det var bare ett problem; kombinasjonen er allerede akseptert. Den ble brukt til bilen som Aston Martin bygde for James Bond i Spectre.

Det ble laget totalt 10 stk. Åtte ble brukt til filming og to til reklameformål.

Kun én av V8-sportsbilene ble solgt. I februar ble DB10 auksjonert bort for å samle inn penger til Leger uten grenser. Den solgte for over 4 millioner dollar, 10 ganger prisen på DB11.

Vil DB11 leve opp til dine forventninger? Fortell oss hva du synes i kommentarene nedenfor.

Legg til en kommentar